Kalligrafi er kunsten å skrive vakkert.
«Er ikke det en slik vakker skrift som munkene gjorde i middelalderen?»
Å skrive for hånd og la pennen danne vakre strøk som blir til bokstaver, og videre til en tekst. Høre at pennen stryker på papiret i en harmonisk rytme, det kan være sensuelle dansende bokstaver, eller kraftige bastante bokstaver. Mulighetene er så uendelig mange.
Kalligrafi kan være både håndverk og kunst, grensene er vage, det finnes ikke noe klart skille når kalligrafi slutter å være et håndverk og når det begynner å bli en kunstform.
Det kalligrafiske uttrykket kan være leselig og informativt, formelt og godt innøvd. Men det kan også være fritt, helt uleselig, på grensen til å være abstrakte tegninger og ikke lenger ha noen tilknytning til ord, språk og formidling av et gitt innhold.
I dagens hverdag rår nye teknologier hele tiden, vi er blitt så vant til å skrive på PCer og smarttelefoner, at vi nesten har glemt hvordan det er å skrive for hånd. Det å ha en vakker håndskrift og kunne skrive en hyggelig hilsen, ses på som en beundringsverdig ferdighet i dag.
For meg er kalligrafi å være til stede i nuet. Kjenne at pennen rytmisk og danner de bokstavene jeg planlegger. Det kreves mye øving og terping, slik at rytmen i skrivingen ikke «ruster». Men akkurat det å sitte og øve, og se at bokstavene kommer fram, er min form for tilstedeværelse.