Gården har spor tilbake til ca. 550–800 e. Kr
Gården er første gang nevnt i det eldste skattemanntallet fra 1519, før det var gården den østre delen av Vollgården, derav navnet Austvoll.
Det er spor etter folk på gården før den tid, et sverd fra Merovingertiden ca. 550–800 e. Kr, er funnet i gravhaugen «Klinghaug», som den heter i dag.
Fra steinalderen er det funnet ei øks og fra andre tidsperioder sølvknapper, bronsespenner, spillebrikker, og vevskje. I 1872 ble det funnet en «hellig hvit stein» en Fallosstein, som er et hedensk fruktbarhets symbol.
Fram til 1723 var 12 spann, da tidens måleenhet, en del av Krongodset og det ble da solgt til gårdbrukerne. Resten av de 54 spannene ble solgt til gårdbrukerne i 1773 fra eierne Hetlesæter på Stord, før det var de leilendinger.
Dokumentet her er fra 1773 er det eldste originale dokumentet vi har på om gården, også et annet auksjonsdokument fra 1779.
Om gården heter det i en gammel jordbok fra 1600 tallet
«Aleneste ager og eng» og i matrikkel av 1668 «En meget god kornjord, hjelpelig eng og udmark, kvernsted til nogen ringe hushjelp, meget ringe torv og lyng til ilding». Jordavgiftskommisjonen i 1802 sier «En god gaard. Vel er oppsiddernes opgivende om deres avling saaledes, at den ikke beløber over 50 tønder korn pr løb, men gaarden ligger i nærheten av Stavanger og til dels ved landeveien, og er saa vel kjendt af commissarierne, at man er vis paa, at den er værd hvad den er ansat til, som er ca. 650 rd pr løb».
Vår gård har i dag bruksnummer 2 og har vært i familien i 9 generasjoner, helt tilbake til da lensmannssønnen Hallvard Olsen Grannes, født i ca. 1658, giftet seg med enken Dorotea Gabrielsdatter Austrått, født ca. 1655, og overtok gården.